Loading

Plattformøkonomien har skapt en ny underklasse av selvstendige arbeidere uten sykelønn, pensjon eller fagforeningsrett. Noen av dem prøver nå å organisere seg.
Klokken er halv to om natten og Adnan Kaya svinger sykkelen inn i et mørkt smug i Bjørvika. Han har jobbet i elleve timer, men regner ikke timer – han regner oppdrag. I kveld: 23 leveranser. Inntjening etter plattformkuttet: 740 kroner.
Kaya er én av over 12.000 budsjåfører i Norge som jobber for leveringsapper uten fast ansettelse. De er selvstendige næringsdrivende – i teorien. I praksis styres de av algoritmer de ikke kan forhandle med.
De bestemmer alt – ruten, prisen, om du får jobb i det hele tatt, sier han. Men jeg er ikke ansatt. Jeg kan ikke klage til noen.
En liten gruppe av Kayas kollegaer har begynt å møtes i en kafé på Tøyen annenhver uke. De kaller seg ikke en fagforening – ikke ennå. Men de samler dokumentasjon, deler erfaringer og forbereder et krav om å bli anerkjent som arbeidstakere.