De kjører for deg. De leverer maten din. Og de har ingen rettigheter.
Plattformøkonomien har skapt en ny underklasse av selvstendige arbeidere uten sykelønn, pensjon eller fagforeningsrett. Noen av dem prøver nå å organisere seg.
Klokken er halv to om natten og Adnan Kaya svinger sykkelen inn i et mørkt smug i Bjørvika. Han har jobbet i elleve timer, men regner ikke timer – han regner oppdrag. I kveld: 23 leveranser. Inntjening etter plattformkuttet: 740 kroner.
Kaya er én av over 12.000 budsjåfører i Norge som jobber for leveringsapper uten fast ansettelse. De er selvstendige næringsdrivende – i teorien. I praksis styres de av algoritmer de ikke kan forhandle med.
De bestemmer alt – ruten, prisen, om du får jobb i det hele tatt, sier han. Men jeg er ikke ansatt. Jeg kan ikke klage til noen.
En liten gruppe av Kayas kollegaer har begynt å møtes i en kafé på Tøyen annenhver uke. De kaller seg ikke en fagforening – ikke ennå. Men de samler dokumentasjon, deler erfaringer og forbereder et krav om å bli anerkjent som arbeidstakere.
